#hookedonlife

Du får gjera som du har æra te

Den siste tiden har jeg tenkt på, og snakket mye om integritet. Du vet hvordan det er, i dette forunderlig vakre livet, at man i perioder merker at man er i læring. Man kjenner igjen en tanke, en følelse, en visualisering (for de av oss som er typisk høyre hjernehalvdel-brukere er sånt vanlig) og den går igjen i hvordan man ser ting, opplever ting, reagerer og responderer i samtaler med venner og fremmede. For en tid tilbake tenkte jeg mye på det å “eie skiten sin”, at man selv må være ansvarlig for å eie egne problemer og følelser, at andre aldri kan ha forutsetning for å ta oss for – og gi oss det vi trenger fordi vi bærer på noe grums. Man kan for eksempel ikke gå inn i en ny relasjon og forvente at ny partner skal ta hensyn til at man har blitt bedratt en gang. Og man kan ikke anta at det kommer til å skje på nytt – bare fordi det har skjedd før. Det kan forklare en frykt man har, men aldri ansvarliggjøre andre.

Jeg tror jeg ble flinkere til å eie skiten min i den perioden, og nå er det altså integritet som er aktuelt, for meg, i mitt liv. Men jeg tror det henger sammen, og jeg tror det er aktuelt på mange plan for tiden.

Men hva er integritet? Er det noe man har? Noe man får? Noe man skaper? Noe man blir? Jeg må innrømme at inntil akkurat nå, så har integritet vært for meg en følelse, en rakrygget følelse av positiv karakter, men ikke før i dag slo jeg opp ordet. Og jeg hadde forstått det riktig. Jeg er gjerne litt sånn: jeg føler og tenker først, så finner jeg betegnelsen på saker og ting i etterkant.

I alle fall, det har vært ett tema over de siste ukene og jeg har innsett at jeg ønsker å ha denne integriteten. Jeg vil at den skal være en del av meg.

integritet

Nylig ble jeg samboer, med en alenemamma til en sønn på 8. Aldri før har jeg tenkt at barn også er fullverdige mennesker, med tanker, følelser og forståelse. Misforstå meg rett, men jeg tenkte at barns midlertidige mangel på enkelte typer livserfaring gjorde dem uforstående til de tingene jeg som voksen noenganger finner så vanskelig. Dermed trodde jeg heller ikke man kunne snakke om enkelte ting med barn. Så feil kan man ta. Også så fort man kan bli “arrestert”! Man må holde ord, stå for det man sier, holde det man lover, og gjennomføre når man har med barn å gjøre. Barns følelse av integritet, eller opplevelsen av en manglende sådan, har fått meg til å ta en ekstra titt i speilet.

Kanskje vi er født med en god dose integritet, men at den gradvis skrelles av oss med årene. Vi ser jo hele tiden løftebrudd i samfunnet, i alt fra valgløfte-brudd, til arrogant streikebryteri. Fyllekjørere får fortsette som helter, terrorisme oppfordrere får forbli beskyttet av landet hvis demokrati de spytter på, og massemordere har rett til å føre sak mot staten fordi man føler seg isolert i fengsel – etter å kaldblodig ha skutt og drept forsvarsløse barn!

 

Samtidig, ved Tryvann, på toppen av Oslo, ligger en 35 år gammel alenemamma og vrir seg i smerte. På beina har hun ett snowboard, på hodet en litt for stor lånehjelm. Hun har aldri hatt lyst å lære stå på snowboard, hun liker ikke nedover-vinteraktiviteter en gang, og hun er redd. Sånn redd som man bare kan bli når man må helt ut av komfortsonen og samtidig faktisk innser at det er reell potensiell fare for å skade seg når man gjør ting man ikke kan, i en bakke med hundrevis av andre som heller ikke har lang fartstid. Klærne krøller seg under jakken, og kroppstemperaturen nærmer seg kokepunktet etter all kavingen med å komme seg opp på brettet, før det hekter – og hun faller igjen. Lånehjelm eller ikke, det butter, motstanden breier seg, smerten jager. Og hun får tilbudet for tredje gang: vil du sette deg og vente her? Så kjører vi bare ned og møter deg på toppen? Det er helt forståelig om du ikke vil fortsette.

Svaret er klart og tydelig selv med gråtkvalt stemme: Nei! Jeg SKAL ned denne bakken!

 

Uttrykket integritet betegner noe som er uskadd og bevart i sin helhet, og brukes gjerne også om en persons uavhengighet og ukrenkelighet. I forlengelsen av denne betydningen betegner ‘integritet’ også kvaliteter ved en person som har en usvekket moralsk evne, opptrer med rettskaffenhet og ikke lar seg påvirke urettmessig i etiske spørsmål.

integrity

Nå vil noen kanskje hevde at gjennomføringen av ett løfte til en 8 åring, om å stå på snowboard sammen en søndag på Tryvann ikke er ett etisk spørsmål. Men det er akkurat det som er integritet. Man holder det man lover, man står for det man sier, og man gir andre rom for å komme med innspill – uten å være forutinntatt fordi man er redd for kritikk eller å få påpekt egne feil.

Selv blir jeg utfordret daglig for tiden, i jobb, som bonusmor, som kjæreste og venn. Og jeg lever nok ikke alltid opp, men jeg skal i alle fall være mer bevisst på å prøve.

Farmor hadde ett utrykk hun brukte, som mamma og pappa senere videreførte. Og når det ble tatt i bruk, visste man alltid i hjertet hva som var rett valg å ta. Jeg ønsker å bruke det i speilet en tid fremover, og oppfordrer Kjos, regjeringen og andre viktige og mindre viktige mennesker til å tenke på det samme;

Hva er det rette av meg å gjøre i denne situasjonen jeg står i?

“Du får gjera so du har æra te” sa farmor…

Alenemoren som tilfeldigvis også er min samboer gjorde det i dag. Og jaggu pokker kom hun seg ned den bakken, med vrikket ankel, frykten for å skade seg og hjelmen på snei. For det var ett løfte hun hadde gitt sin sønn. Det kaller jeg integritet!

Tags: , , , , , , ,

Leave a Reply