#hookedonlife

Ett annerledes ferieminne…

Å reise betyr å møte nye mennesker, andre reisende som velvillig deler tips om den beste restauranten eller baren, eller hvor man bør gå for å oppleve noe vakkert og flott. Men innimellom hender det at man får møte de lokale menneskene, ”the locals”. De som bor i ferieparadiset man besøker og som hver eneste dag gjør det de kan for å få backpackere som meg til å føle meg velkommen, og ha det bra. Jeg møtte Lisa på 26 år på ett av Fijis mange resorter, og vi kom i prat mens hun stod og redde opp senger i sovesalen der jeg bodde.

(Teksten er originalt publisert på engelsk. Klikk her)

Vi pratet om reisen min, det faktum at jeg som kvinne har kunnet reise jorden rundt alene og om hverdagen på Fiji og i Norge. Lisa lurer på om jeg er gift, og vel vitende om homoforbudet på Fiji, nevner jeg ingenting om at det sitter (nå satt, red) en dame hjemme i Norge og venter på meg. Det koster meg ikke så mye å dra en hvit løgn om det lenger, spesielt ikke når jeg prater med mennesker jeg kanskje aldri skal se igjen. Det er ikke fordi jeg skammer meg, ikke misforstå, men det spiller rett og slett ingen rolle for meg om de vet at jeg er homofil, for det er så mye mer ved meg enn bare det som gjerne er viktigere i ett sånt kort møte,- selv om jeg selvsagt foretrekker å være åpen. Uansett, Lisa spør om jeg ikke ønsker meg en mann og barn, og hun blir litt forundret når jeg sier at det tror jeg ikke blir aktuelt. Selv har Lisa en datter. Olivia er 4 år og bor hos Lisas mor, mens Lisa arbeider på resorten. Det var enklest slik, med tanke på ”incidenten” som skjedde med kjæresten hennes. Jeg forstår at her ligger det noe mer bak, men siden Lisa ikke sier noe mer om det vil jeg ikke spørre heller, og lar det ligge. Praten fortsetter og jeg forteller litt om hookedonlife, og hva som fikk meg til å starte dette nettstedet og Lisa virker genuint interessert, så jeg spør henne om hun kan tenke seg å stille opp i ett lite intervju – for å prate om hvordan det er å være Lisa, fra Fiji med en datter på 4 år. Og Lisa vil gjerne, som om det er noe hun vi fortelle, så vi avtaler å sette oss ned for en prat når hun er ferdig med dagens gjøremål.

IMG_2606

Ett par late hengekøyetimer i paradis senere sitter Lisa og jeg og prater på stranden. Hun virker litt usikker, nesten skamfull, og det slår meg at 26 år er fortsatt så ungt, selv om vi liksom skal være voksne. ”Så hvordan er det å være Lisa, 26 fra Fiji?” spør jeg, og må erkjenne at jeg selvsagt lurer på hva denne ”incidenten” med kjæresten hennes er. Det virker som Lisa bærer på en byrde, og jeg kan ikke annet enn å tenke at det har med dette å gjøre. Og jeg får rett.

Tony, Lisas kjæreste og Olivias pappa sitter i fengsel, forklarer Lisa. Han har sittet flere år i fengsel og kommer ikke ut med det første. Tony ble nemlig arrestert og dømt for voldtekt på en ung kvinne, bare 3 måneder etter at Olivia ble født. Og jeg forstår nå hvor dette alvoret Lisa bærer på kommer fra.

 

Lisa var gravid i sjuende måned da Tonys familie arrangerte en “baby shower” for henne. Men før festen kom ordentlig i gang dukket Lisas mor opp og tryglet Lisa om å bli med henne hjem de siste månedene før fødselen. Delvis fordi hun ville ha Lisa nærme når den store dagen skulle komme, men også fordi hun ikke kunne holde ut lenger med ryktene som florerte om Tony; han var ute hver eneste kveld, at han drakk altfor mye og at han var utro mens hun gikk hjemme med voksende mage.

Lisa kunne ikke annet enn å bli med hjem, men selv om moren forsøkte å nekte henne holdt hun kontakt med Tony.

Dagen Olivia ble født, jobbet kjæresten til en kamerat av Tony på sykehuset og Tony kom for å hilse på selv om de begge visste at Lisas mor aldri ville godkjent det. Han plukket opp datteren sin og gråt og beklagde, mer til henne enn til Lisa, at han hadde vært en dritt. Så dro han.

Lisa dro selv hjem fra sykehuset noen dager senere og tilbake til moren. Dagene kom og gikk, og bare en gang møtte hun Tony, i parken. Jeg innbiller meg at Lisa må ha håpet på en fin liten familiesammenkomst, men i stedet dukket Tony opp uinteressert og bad om penger. Hun klarte ikke å si nei, så hun gav ham det hun hadde og han forsvant. Det var siste gang Lisa så Tony som en fri mann.

Omtrent tre måneder etter at Olivia ble født, dro Lisa og Olivia for å besøke Lisas tante som tilfeldigvis bor ved siden av Tonys familie. Ingen fortalte Lisa noe, men så kom Tonys søster innom og så Lisa og spurte om hun visste. “Vet hva da?” spurte Lisa, livredd for at det hadde hendt Tony noe, en ulykke eller noe. Den neste timen er uklar, Olivia ble plassert hos tanten en stund, mens Lisa satte seg ned og pratet med Tonys søster. Angivelig hadde han voldtatt en ung jente, og nå satt han I fengsel…

Fiji staff

Det er ikke bare det faktum at Lisa oppdrar en datter uten en mann. På Fiji skal man helst bo offisielt sammen før man får barn, noe Lisa og Tony ikke gjorde. Men den delen kan Lisa leve med. Hun kan også leve med at hun jobber lange dager på resorten for å tjene mest mulig penger til Olivias skolegang, og at Olivia bor hos Lisas mor går også fint. Men jeg ser kjærlighetssorgen i blikket hennes, sorgen over å ha blitt sviktet så hardt av den hun elsket og trodde skulle være kjæresten hennes,- kanskje til og med mannen hennes. Og hun vet at om ikke lenge må hun forberede seg på å fortelle Olivia sannheten, i alle fall en versjon av den, om faren. Før andre sier noe.

 

Jeg blir sittende lamslått på benken min. Jeg kjenner igjen sorgen, og ikke minst skammen Lisa bærer på. Ikke fordi jeg har vært i nærheten av å være i en tilsvarende situasjon, men sorg, frykt og skam kjennes likt, uansett årsak. Og jeg blir forbanna.

Mens Lisa forteller hele historien, om hvordan hun og Tony møttes da hun studerte i Lautoka, hvordan de var venner før de ble kjærester og frem til hun ble gravid, føler jeg på ett sinne. Jeg føler ett enormt sinne mot denne mannen, som ikke bare har vært utro og ansvarsløs ovenfor Lisa, men han har tatt for seg en annen uskyldig ung jente i tillegg, vel vitende om at kjæresten hans ventet barnet hans. Og når jeg er så sint som jeg er, kan jeg bare tenke meg til hvor sint og skuffet Lisa må være. Men hun virker ikke bitter.

IMG_2700

Lisa har sittet rolig hele tiden mens hun har fortalt. Hun har riktignok gitt utrykk for at hun ikke vet hva hun skal si til datteren, eller om hun skal tillate Tony inn i livet deres igjen når han kommer ut. ”Nei!” vil jeg rope ut, ”han fortjener dere ikke”. Men jeg vet jeg ikke forstår, for jeg er ikke fra Fiji og jeg aner ikke hva jeg snakker om og hvordan ting fungerer der. Alt jeg kan gjøre er å gjenta til Lisa at hun ikke skal føle skyld eller skam, for hun har ikke gjort noe galt. Hun falt bare for ”the wrong guy” og ble blendet av forelskelsen, som så mange av oss selv har gjort før.

Og Lisa lytter, og sier at det var derfor hun tilslutt valgte å være så åpen i sin prat med meg. Fordi hun ville få sin versjon av historien frem, selv om hun kanskje ikke er helt klar for å dele den med ”hele Fiji” enda.

IMG_2668

I ettertid slår det meg hvor modig Lisa er. Hun risikerer en hel del utfordringer ved å stå åpent frem med historien sin. Kanskje ikke farlig trøbbel, men ubehageligheter for seg og datteren. Av den grunn er også navn og steder endret (for ordens skyld). Men Lisa valgte å tale sin sak likevel, kanskje for å få prate uten å bli dømt, og jeg ser i blikket hennes når vi avslutter at hun er stolt. Og igjen sitter jeg, med verdens mest idylliske solnedgang foran meg i horisonten og føler meg nok en gang privilegert. Privilegert og takknemlig for å ha fått møte Lisa og for å ha fått høre historien hennes, som setter så mange ting i perspektiv for meg. Hvor lett vi egentlig har det der hjemme, men hvor fort gjort det kan være å ende i en vanskelig situasjon uansett hvor man bor eller befinner seg. Og så synes jeg historien til Lisa vitner om mot. Mot til å la den gryende følelsen inni deg få vokse, å tillate seg å tenke at ”det var ikke min feil” og å sette ord på det, om så til en vilt fremmed fra ett land langt, langt borte.

Jeg velger å fortelle Lisa om hvem som venter på meg der hjemme før vi avslutter, og som jeg kanskje burde visst; til tross for homoforbudt på Fiji er ikke Lisa det minste fordømmende. Hun ser mennesket meg, slik jeg føler jeg ser mennesket Lisa, og ting er akkurat slik de skal være.

Jeg håper historien til Lisa når ut til mange, og jeg bare vet det kommer til å gå bra for henne og Olivia: Og jeg blir mer overbevist når hun forteller meg helt tilslutt, at det siste Olivia sa til henne sist gang de møttes var at når hun blir stor så skal hun gå på universitetet. Olivia blir i tilfelle den første i familien til å gjøre akkurat det, men Lisa har lovet seg selv at hun skal gjøre alt i sin makt for å få det til å skje. Og jeg tviler ikke på at hun kommer til å klare det…

IMG_2702

 

Tags: , , , , , , , , , , , ,

One Comment to "Ett annerledes ferieminne…"

  1. […] (If you want to read this article in Norwegian, click here) […]

Leave a Reply