#hookedonlife

Europride 2014, nå igjen?

Det er den tiden på året, regnbuefolket har inntatt rådhusplassen igjen og tonene fra schlager’s og andre udødeligheter strømmer ut gjennom høyttalerne. Mennesker med englevinger, regnbueflagg, solbriller, t-skjorter fra BikBok og topper fra Vero Moda, jeans fra Levi’s og til og med Nike og Adidas er representert. Det er Europride, homodagene eller skeive dager om du vil. Det er tid for “god dag mann økseskaft” og munnhoggeri mellom pro’s and con’s. Og nok en gang brettes noe av det jeg har aller mest kjært, kjærligheteslivet mitt, ut i media. Om ikke akkurat personifisert av meg, men det gjelder likevel mitt liv, i aller høyeste grad. Og hvert år tror jeg at det skal ha blitt litt mer forståelig for resten av røkla – men det er fortsatt en lang vei å gå…

“Jeg skjønner jo at det er viktig å kjempe for retten til å være homo og sånn, jeg bare forstår ikke hvorfor de derre femihomsene må være så utrolig spradene og ta så mye plass i paraden. De ødelegger liksom for alle de normale homoene og lesbene, ja, sånne som deg da, som ser helt streit ut liksom.” Dette er bare ett av argumentene jeg kan støte på når jeg forteller at jeg skal på rådhusplassen og drikke en øl eller to med noen venner. Eller; “Norge har jo kommet så langt nå, dere trenger jo egentlig ikke å gå i tog lenger. Har dere ikke fått lov til å gifte dere da? Må dere liksom på død og liv vise dere frem fortsatt?”

Arrestasjon i Russland

Arrestasjon i Russland

Men, nå handler det jo like mye om å feire det som er oppnådd,- som å sette søkelys på de landene som fortsatt ikke er der vi er. Tør jeg minne om arrestasjonene i Russland under OL f.eks?  Vi er på en måte ett slags 1.mai tog, som på samme måte som arbeiderne kjemper for sine rettigheter fortsatt, så kjemper vi for våre – og andre homofile verden rundt sine. Vi gjør det bare på en mye morsommere og fargerik måte – fordi vi er ett mangfold av mennesker med bare en ting til felles: (og nei, det er ikke nødvendigvis legning) Vi støtter LHBT-rettigheter!

Men OK, om man for ett øyeblikk likevel skal se sånn på det, at nå har vi kommet så langt at nå trenger vi kanskje ikke glitter-homoene og paraden lenger… Da kan man jo spørre seg; trenger vi egentlig å feire 17.mai lenger heller da? Vi er jo allerede så frie og uavhengige her i Norge? Og grunnloven har vi jo hatt i 200 år nå, så hva er egentlig poenget med 17.maitoget? Må vi absolutt vise oss frem i snodige nasjonaldrakter, der noen tar helt av og går i rød- og blåfargede russedresser og synger og raver fulle rundt? Mens andre går helt vanlig, i finstasen, med flagget i hånda,- eller på brystet. Hva er egentlig forskjellen, og hvorfor er det så mange som fortsatt ikke forstår at paraden ikke er noe annet enn en markering av hva som er oppnådd, hva som er mulig, og hva man ønsker at skal være fokuset videre? Fordi slike viktige kamper som handler om frihet, uavhengighet og aksept kan aldri bli ferdig kjempet… for det finnes alltid noen som vil forsøke å ødelegge. Også i år.

For 4 år siden valgte man å legge om ruten til paraden for å inkludere bydelen Grønland. Dette kom som en reaksjon på bl.a uttalelsene  til dengang 50 år gamle Aslam som sa at “Grønland er en muslimsk bydel og nordmenn bør innrette seg på Grønland og la være å vise offentlig at de er homofile eller lesbiske”. Modige skeive stilte opp tiltross for at det kunne virke litt skummelt og dristig. Men paraden gikk sin gang, og daverende utenriksminister Jonas Gahr Støre sa blant annet at “Dette gir et viktig signal. Ingen deler av byen burde falle inn i et ghettomønster og kunne si at her gjelder ikke de verdier som gjelder ellers i samfunnet. Alle skal respektere forskjeller og ha rom som er tilgjengelig for alle.” I 2012 ble likevel en paradedeltaker slått ned under avvikling av homoparaden.Deltakeren skulle gå under parolen til “Skeiv verden” en gruppering for homofile minorietsnordmenn, som kommer fra kulturer der man sliter med andre typer holdninger. Og resultatet? Flere skeive minoritetsnordenn tør ikke lenger å gå i paraden i frykt for at tilsvarende skal kunne skje dem. I Norge. I 2014. Der enkelte mener at vi ikke trenger paraden lenger…

For de som ikke kan...

For de som ikke kan…

I år opplever vi mye av det samme. Igjen. Det er nettopp dere som lurer på hvorfor vi trenger paraden, som gjør at vi faktisk trenger den. Det er dere som ikke forstår mangfoldet og feiringen av dette, som sinker arbeidet med like rettigheter til alle. Det er media, som fremdeles lager store oppslag og gjør en “big deal” ut av kjendisers seksualitet, noe Hanne Sørvaag satte veldig fint ord på i sin kronikk i Aftenposten, som skaper feil fokus. Det er dere som enda ikke vil forstå at vi vil bare ha nøyaktig den samme behandlingen som hvermansen, som gjør at vi må fortsette å gå i tog. Selv om noen går så lang som å true oss fordi de ikke mener kjærligheten vår er like mye verdt…

Facebook gruppen”Stopp homofile i Oslo’s gater! No GayPride – GayShame” har fått 334 medlemmer. Gruppen har blitt rapportert til faebook av ett hundretalls mennesker, men facebook mener ikke at gruppen strider mot deres egne standarder, tiltross for at disse sier at “hatefulle uttalelser og hatmeldinger” ikke er tillatt, ei heller at “enkeltpersoner eller grupper angriper en person på grunn av rase, etnisitet, nasjonalt opphav, religion, sex, kjønn, seksuell legning, funksjonshemning eller helse.” Gruppen er dermed fremdeles aktiv på facebook og sprer garantert frykt til nordmenn med både majoritets- som minoritetsbakgrunn. Det eneste motsvaret vi har kunnet gi er å like siden,- og motreaksjonen til kampanjen; Støtt homofile i Oslo’s gater – nogayshame – gogaypride som i skrivende stund har 7048 medlemmer.

Det er en slags trøst i å se at vi er så mange flere, samtidig som jeg sitter her lykkelig nyforelsket og innser at tiltross for dette som er så enkelt vakkert, så harmløst og så lite påvirkende på andres liv, så finnes det altså mennesker der ute som er villige til å brenne flagg for å forhindre meg fra å leve som jeg gjør. Jeg, som ikke har gjort noe galt. Kun elsket. Og så spør dere hvorfor vi feirer pride?

På lørdag skal jeg gå i paraden for EuroPride2014. Jeg skal stolt holde kjæresten min i hånden, og selv om jeg kommer til åvære bittelitt redd for at noe skal skje, kanskje på Grønland, så skal jeg gå med hevet hode. Jeg har tidligere uttalt at jeg ikke er en “stå-på-barrikadene-lesbe”, men jeg hadde ikke helt skjønt det, viktigheten av å fortsatt ikke ta noe for gitt selv om vi har kommet veldig langt i Norge i dag. Jeg kjenner mange homofile som ikke skal gå i paraden, enkelte føler det ikke naturlig. Jeg synes det er trist, men må respektere at vi mennesker har rett til å ta frie valg og ikke alle liker å vise seg frem, og noen tør faktisk ikke. Ikke alle går i 17.maitog heller, og det må faktisk være ok. Men jeg vil likevel oppfordre deg som har lest så langt; er du streit eller skeiv – spiller ingen rolle. Men har du noen gang tenkt at kanskje du skulle tatt turen og deltatt i paraden? Hvis så, så er i år definitivt året å gjøre det. Happy Pride!

happypride, dyke on bike

happypride, dyke on bike

 

 

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Leave a Reply