#hookedonlife

Long time no see og alt det der…

Jeg er tilbake, hjemme igjen, returnert fra den store verden. Hele tre og en halv uker har jeg vært hjemme, og reisen min føles allerede som et kapittel fra en bok i ett land langt, langt borte for lenge, lenge siden. Det kjennes godt, for selv om selve reisen er i ferd med å bli historie, så bærer jeg naturligvis en hel del av minnene veldig nære hjertet, noe som aldri kommer til å endre på seg uansett hvor mye tid som går. Det er nemlig solide minner, minner for livet.

Og ja, jeg har vært dårlig til å skrive på hookedonlife underveis. Nå skal det være sagt at denne siden aldri var tiltenkt å være helt som en vanlig blogg, og selv om det uten tvil er meg selv som bidrar med mesteparten av stoffet, så ville jeg denne siden skulle handle om andre enn meg selv også, kanskje mest det. Og litt meg innimellom. Som nå. Derfor, i en kombinasjon av dårlig samvittighet for å ikke ha skrevet på flere måneder, samt at skrivekløen meldte seg over en kroneis her jeg likevel bare sitter i sofaen til Ulla, i påvente av at jeg skal få svar på om jeg har fått drømmejobben jeg har søkt på og selvsagt; at jeg får mitt eget lille hi tilbake første juli  (pust), så sitter jeg altså og skriver. Og det er mye som kan sies om livet på tur. Jeg har skrevet litt underveis, for lokalavisen i Austevoll, nemlig Marsteinen. Samtlig spalter ligger under for de som vil lese. Men så har det seg sånn at der jeg trodde jeg skulle ha tid, ro og masse inspirasjon til å skrive, så skjedde det ikke noe. Tro meg, jeg prøvde. Men jeg ble rett og slett for opptatt. For opptatt med å bli kjent med nye mennesker, vakre, fine, fantastiske, annerledes mennesker. Og for opptatt med å spise; ny, rar, merkelig, smakfull og noen ganger ufattelig usmakelig mat. Dessuten var jeg opptatt med å trene, hardere og lengre økter enn jeg noen gang har hatt overskudd til – fordi nå hadde jeg tid til det, tid til å lære mer, teste flere øvelser, overskudd til å presse meg mer…. Jeg har i tillegg vært opptatt med å sove, ikke til langt på dag, men tidlig i seng og tidlig opp igjen for å nyte solen, strendene, naturen, alle disse menneskene, maten og stedene som jeg har vært så heldig å få oppleve. Og så har jeg tenkt. Masse, og mye mer enn jeg gjør til vanlig, og de som kjenner meg forstår dermed garantert hvorfor jeg ikke har hatt så mye tid til å skrive. Men mest av alt har jeg hatt tid til å bare være, være tilstede i øyeblikkene mens de har skjedd, fått med meg de små tingene som senere kommer til å bli husket som de store øyeblikkene, de viktige øyeblikkene,- de som utgjorde selve livet. Derfor er det egentlig helt ok også, at skrivingen først tas opp igjen på ordentlig nå som jeg er tilbake. For jeg er hjemme nå, der jeg skal være, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Men nå som jeg er tilbake er det mange ting jeg ønsker å dele fra turen min, men det kommer nok litt stykkevis og delt utover – og i form av fortellinger om hovedsakelig andre mennesker. Men inntil videre håper jeg spaltene fra avisen kan falle i smak:

1536519_1443998165814245_1605842880_n 1556318_1446930138854381_1592577023_o 1534772_1458980187649376_1163907598_o 1782364_1474159256131469_1523859566_o 10014319_1480473488833379_964233336_o 10258903_1488258194721575_4696123549066625388_o Skjermbilde 2014-06-11 kl. 14.10.16

Tags: , , , , , , , , , , ,

Leave a Reply