Akkurat her, akkurat nå… er det eneste som gjelder!

Etter en uke på reisefot melder behovet seg for å skrive. Masse. Jeg kunne trolig satt meg ned på en av Palermos ufattelig koselige fortausrestauranter/kafeer og skrevet en hel bok i strekk, men siden det er så innihelsikes varmt blir det til at jeg i skrivende stund sitter i resepsjonen på hostellet. Eco Pampa Hostel, Palermo, Buenos Aires har nemlig aircondition i fellesområdet ved resepsjonen og jeg er ikke den eneste som har søkt tilflukt her litt.

Livet på reisefot er uvant, rart, morsomt, spennende og rett og slett en fornøyelse. Det var en ganske tung avskjed på OSL for en uke siden, med snørr, tårer og klump i magen. Men vel vitende om at dette er viktig – og at jeg har min kjæres fulle støtte kom jeg meg omsider gjennom sikkerhetskontrollen, om enn litt

snufsete. Nervene var i helspenn, nå skulle det skje. Og så skjedde det. I det jeg gikk inn i flyet som skulle ta meg, først til Istanbul, så via Sao Paulo og videre til BA, tok roen i meg overhånd. Jeg innså at dette fikser jeg, jeg klarer faktisk å gjennomføre dette og det aller beste ved det er at jeg følger hjertet. Jeg følger hjertet i kanskje den viktigste avgjørelsen jeg har tatt noen gang, og det føles så utrolig riktig, så bra og så sunt. Og underveis har jeg fått små og store tegn fra omverdenen på det samme. I form av en sukkerpose på en kafe, eller en tagget vegg på ett gatehjørne…

For sannheten finnes i klisjeene gjerne, og de finnes det nok av – i Buenos Aires så vel som i Oslo, og sikkert ellers i verden også.

Jeg leste nylig en bok, Tusen strålende soler. Boken fikk jeg av en nær og god venninne, og om det var hennes ønske at jeg skulle lese akkurat denne boken på reisen min eller ikke vet jeg ikke. Men også boken handler om å finne sin egen verdi – og unne seg selv litt. Og det er vel det dette handler om for meg. Å unne meg litt, unne meg noe jeg har drømt om lenge, men aldri prioritert fordi det var så mange andre “viktigere” ting å gjøre først.

Ikke alle trenger å reise. Det jeg føler jeg gjør nå, kan sikkert gjøres på ti tusenvis av andre måter. I form av å begynne å trene, skifte jobb, studere eller våge å starte det prosjektet eller kanskje plukke opp en gitar og synge på åpen mic ett eller annet sted. Men gjør det – ikke vent, ikke utsett det. Ikke fordi det kanskje er for seint i morgen (selv om det kan det jo i verste fall være). Men fordi det er så VERDT det. Det gir så mye, og gjør så mye. Og jeg unner alle å oppleve den følelsen jeg sitter med akkurat nå. Til tross for 11 nye kløende myggstikk, til og med!

For med beina på bordet, en iskald øl på bordet foran meg, Bob Marley på høytalerne ut i den deilig kjølige resepsjonen, og viten om at jeg er akkurat der jeg skal være, akkurat nå, så kjenner jeg på følelsen av å være helt fri. Og det er det eneste som gjelder, akkurat her, akkurat nå…